Melbourne

Etter et par dager på biblioteket og immigrasjonsmuseet kom vi oss endelig ut i sivilasjonen igjen,denne gangen i bare 35 grader. Puh!
Etter at undertegnede hadde ligget med hodepine i hele 4 dager kunne vi også begynne å sosialisere oss med de andre som bodde på Coffee Palace, og her hadde vi virkelig gått glipp av noe.
På taket av hostellet er det nemlig en ”rooftop garden” der folk sitter om kvelden og slapper av og tar en øl eller ti (eller en deilig dunk med goon). Vi slo oss ned og ble kjent med en herlig gjeng som bestod av folk fra Irland, Tyskland, Canada og England. Turen gikk videre inn til byen, og for å komme oss dit måtte vi ta Trammen (trikk). Folk var i god stemning og trammen ble etter hvert utviklet til den australske versjonen av Beat For Beat til glede (?) for resten av passasjerene som slengte seg med og det ble fantastiske versjoner av de fleste musikaler og andre tidløse klassikere.
Klubben gjengen hadde valgt seg ut var kanskje ikke veldig livatt, men med en gruppe fra Coffee Palace sitt husorkester ble det svingom til langt på natt og DJ´ene måtte ta en ekstra låt til ære for oss. For en kveld!
Dagen etter tok vi med vår norske venn Henrik på immigrasjons-museet (eller omvendt) som var veldig spennende, likevel om puppet show muligheten i barnehjørnet made the day for samtlige.
Om kvelden bar det ut på nye eventyr med Quiz Night på The Base som hovedattraksjon.
Gjengen stilte som laget ” The red eyes” uten helt å vite hvor det kom fra, og seier ble det heller ikke, men vi stilte bra som en av topp 10. Dessverre ble det bommert både på det ene og det andre, men med hjelp av vår nye venn Anthony stilte vi med et par slagere. Anthony var en 67 gammel mann som Steven, vår Canadiske venn inviterte med inn da han så han sykle forbi med en hel kylling og sjokoladeplate i handleposen. Anthony hadde i tillegg bursdag så han fikk sang fra alle som hadde stilt opp på Quiz Night. Sprekt!
Dagen etter tok vi turen til Melbourne´s høyeste bygning, Eureka som var meter høyt og med utsiktsdekk på toppen. Man fikk helt hetta av å se ned, men for en utsikt! Melbourne er virkelig en fantastisk by! Vi besøkte også St. Paul´s Cathedral som var den største kirka de hadde i Melbourne og med en utsmykning som fikk de fleste Yokoene der til å gå bananas med kameraene sine.
Senere følte vi for å teste ut våre fysiske egenskaper etter nesten 5 mnd med chips og spaghetti med smør og salt gourmét-måltider ved å ta turen til et klatresenter i byen, Hard Rock. Her sprelte vi rundt i to og en halv time med blandede resultater, men så fornøyde var vi da vi var ferdige at vi måtte belønne oss med en kjempe-lunch.
Om kvelden besøkte vi St.Kilda´s Night Market som var en minnerik opplevelse med flammekunstnere, musikere og kunst for ikke å glemme et titals boder med alt fra voodoo-dukker til Calamari special.
Dagen vi skulle forlate Melbourne var det trist å ta farvel med alle vennene vi hadde fått på Coffee Palace. I det hele tatt trist å forlate Australia etter 5 fantastiske måneder hvor vi har opplevd så mye og blitt kjent med så mange utrolige mennesker.
I 44 grader slepte vi oss inn i byen med de stadig tyngre sekkene for å finne Scotts Church hvor noen slektninger av meg (Kari) skulle gifte seg. Svette og stressa inntok vi kirka fem på tolv.
Det var hyggelig å møte slektningene igjen som hadde besøkt oss i Norge to år tidligere.
Med løfter om en gjenforening om ikke alt for lenge dro vi med tunge hjerter til flyplassen. New Zealand here we come!
Vel fremme i Christchurch tilbrakte vi natten på golvet med håndklær som dyne. Ikke veldig deilig, men spente på hva New Zealand hadde å by på våknet vi dagen etter, klare for nye eventyr.
Until next time..
Xoxo Torunn & Kari

Bibliotek. Melbourne.

I dag er det 43 varmegrader i Melbourne og byen slaar til med gratis offentlig transport saann at folk ikke skal falle om rundt omkring i gatene. Dette setter vi pris paa og tar oss heller raad til en smoothie eller to i varmen. I gaar skulle vi egentlig se Benjamin Button paa kino, men var det utsolgt? Ja, det var det. saa vi saa Bride wars isteden. Herlig unnskyldning for inntak av lade og popcorn.
Dagen tilbringes atter en gang paa biblioteket som takk guud har air condition! Var helt serioest 50 grader paa rommet vaart i natt ettersom det er 8 bed dorm uten vindu og med en mikroskopisk vifte som tydeligvis ikke har nok futt i seg til aa sende kald luft til overkoye nr 8 borti hjoernet.
Skal aldri klage paa kulden igjen!

State Library of Victoria,
Melbourne

Paa tross av et rikt dyreliv og flere kubikkmeter av fremmede bakteriekulturer paa kjoekkenet, overlevde vi utrolig nok vaart ukelange opphold paa The Hub. Litt reduserte etter en siste innsats paa dansegulvet paa Birdee Bar (og et paafolegende noksaa dypt og smertefullt glasskaar-kutt i foten for undertegnedes del) sto vi mot alle odds parat paa Brisbane Central Station klokka kvart over seks om morgenen, med alle vitale eiendeler som pass og togbilletter paa plass. Neste stopp paa ferden var Byron Bay, en lat liten hippie-landsby som stort sett bestaar av en nydelig strand, noen "happy herbs"-sjapper og barer, noen timer soer for Brisbane. Vi sjekket inn paa Cape Byron YHA og stupte rett i seng.
Vaeret i Byron viste seg aa ikke vaere helt optimalt, i og med at bade-relaterte aktiviteter er stort sett det byen har aa by paa. Men vi priste oss lykkelige for graavaeret soendag morgen da vi var paa surfekurs, og mangelen paa sol senket antallet badende skrikerunger i omraadet betraktelig. Surfing er kjempegoey!! Med hele stranden nesten for oss selv storkoste vi oss i boelgene, og det tok ikke land tid aa bli helt hekta! Desverre er surfing ganske dyrt i Australia naar man ikke har eget utstyr, men vi har store planer om aa proeve igjen naar vi kommer til thailandske tsunami-farvann..
En dag med sol fikk vi ogsaa i Byron, og det viste seg aa vaere nok for vaare sarte nordiske rygger. Det ble ikke mye soevn den natta, for aa si det saann, og vi var mer enn lykkelige over aa kunne konstatere at skyene var paa plass igjen dagen etter.
Etter noen dager i Byron Bay tok vi med oss graavaeret og reiste vi videre til Sydney, Australias stoerste og mest kjente by. I ekte turist-aand soerget vi for aa faa med oss alt vi har sett paa postkortene; Sydney Opera House, Harbour Bridge, Cirqular Quay osv. Vi var i Sydney Aquarium og fikk vaar forhaapentligvis eneste naerkontakt med den mer mannevonde delen av kontinentets undersjoeiske dyreliv, vi var paa ferjetur i Sydney Harbour og besoekte smaa ubebodde oeyer (det hoeres kanskje idyllisk ut, men gud, saa kjedelig) og fine strender, og vi moette Kari Ednas slektninger Keith og Judy for en kaffe (eller i vaart tilfelle, nok en smoothie) paa beroemte Bondai Beach. Australia Day fikk vi ogsaa med oss mens vi var i Sydney, og nede i Darling Harbour (et av de fineste stedene vi har vaert saa langt!) fikk vi se de mest spektakulaere fyrverkeriene man kan tenke seg. Darling Harbour viste seg ogsaa aa ha mer aa by paa for soetsultne backpackere (dog ikke med helt backpacker-vennlige priser); Lindt Chocolat Cafe. De sirlig danderte iskrem-dessertene der er nok det naermeste man kommer paradis paa jord.

Ei uke i Sydney gikk alt for fort, og foer vi visste ordet av det, satt vi paa toget ned til nydelige Melbourne, som blir vaar siste stopp i Australia (noe vi ikke er saa lei oss for akkurat naa, som vi turnerer kjedelige museer i et forsoek paa a slippe unna de 42 varmegradene ute, slitne etter nok en soevnloes natt paa grunn av umenneskelige temperaturer paa soverommet.). \
Mer fra Melbourne kommer etter hvert, naa gaar internett-tida mi paa det herlige airconditionerte biblioteket ut og vi staalsetter oss for aa gaa ut paa smoothiejakt i heten.

Haaper alt staar bra til hjemme! :)

xoxo
Kari og Torunn

Bare en liten halå..

Denne krabaten møtte vi i dag på vei til byen..
Ikke det hyggeligste møtet.

"The Hub" Hostel,
Brisbane


Etter tre og en halv måned i herlige Perth har vi denne uka omsider pakket og vasket (som ikke er noen spøk i førti varmegrader og med ei takvifte som ut i fra lydene å dømme truer med å gå i lufta hvert sekund) oss ut fra vårt lille krypinn i 106 Terrace Road og vent våre lettere solbrente neser østover, nærmere bestemt til Brisbane.
Turen over gikk stort sett prikkfritt, bortsett fra at vi fikk erfare at backpackerlivet kan by på utfordinger; alt fra å velge ut hvilke fire klesplagg man skal gå rundt i de neste tre månedene, til mer fysiske utfordringer som å faktisk få sekken på ryggen uten hjelp. Quantas motbeviste (takk og lov) ryktet sitt og fløy oss trygt over til Brisbane, som virker til å være en ganske fin by.
Det samme kan desverre ikke sies om hostellet vi er innkvartert på, og hvor vi skal tilbringe helt klart minst mulig tid den neste uka. Etter å ha blitt skjemt bort med egen leilighet hvor alt fungerer og er nogenlunde rent og kakerlakkfritt, var overgangen ganske stor til "The Hub". Vi ble tatt imot av vertskapet som består av ett stykk prakteksempel på 40-årskrisa iført crocs, "live to ride" (MC) t-skjorte og en shorts som avslørte litt mer av mannens anatomi enn vi i bunn og grunn har lyst til å vite om, i allfall i dette tilfellet. Og han satte standarden for resten av eiendommen - her snakker vi et rikt dyre- og insektliv (i skrivende stund har vi selskap av tre salamandere på veggen her), provisoriske løsninger som ofte inkluderer ståltråd og utstikkende spikre, og et klientell som stort sett består av 40+ gjestearbeidere uten direkte fremragende engelskkunnskaper eller manerer.
Vi gjorde oss fort ferdig med utpakkingen (som begrenser seg selv, i og med at det ikke er noen form for låsbare skap eller lignende her, så verdisakene er gjemt nederst i sekken og bedt en liten bønn for) og stakk ned til Brisbane sentrum, som heldigvis ikke ligger så langt unna. Der gikk vi rundt og tuslet i noen timer, kikket i butikker vi ikke har råd eller sekk-plass til å handle i, og samlet sammen brosjyrer om det som er å gjøre i området her. Og det viser seg å være en del - i løpet av den neste uka skal vi til Dreamworld (som huser noen av de største berg- og dalbanene i the southern hemisphere, gøy for oss), Underwaterworld akvarium, vi skal rollerblade langs elva og rundt i den botaniske hagen her, vi skal se the Southbanks med gallerier og parker og vi skal definitivt IKKE lage mat på kjøkkenet her (selv om det hadde vært en svært økonomisk løsning, med umiddelbar tilgang på råvarer - firfisler, kakerlakker og gresshopper klare for panna anytime). Heldigvis har vi funnet oss en billig og god thai-kafé inne i byen her, og flere McDonalds' er observert på veien, pluss at vi har igjen noen dagsrasjoner med norsk melkesjokolade fra familie og venner i Norge, så vi skal nok klare oss!

Hvis vi ikke er innlagt for salmonella eller andre mindre hyggelige digsnoser som følge av oppholdet på The Hub, drar vi til Byron Bay om ei uke. Der står surfing, sol, strand, barbeques sene netter og et ORDENTLIG hostell på timeplanen, og vi gleder oss! East Coast here we come!

xoxo
Kari og Torunn

It's getting hot in here, so take of all your clothes.. Eller, nai ikke alt kjære!

Her kommer det en herlig liten update..En update om at det er så UTROLIG VARMT her!!
Klokka er snart elleve om kvelden og likevel tikker termometeret oppmot 37.. inne i leiligheten.
I morgen kveld er det nyttårsaften.. Føles ikke sånn i det hele tatt, men vi skal feire så godt vi kan, noe vi ikke har slitt med sålangt. Vi er invitert på atter et Cricket-party, som helt sikkert blir morsomt. Og varmt. For å si det sånn så har sommeren endelig kommet til Perth!

Det blir nok en tur på stranda i morgen også ettersom vi begge har herlige harry turist-shorts-skiller.
Tror det blir en svett og klam nyttårsaften!

..Det blir forresten spist alt for mye norsk sjokolade.. nam nam..
Gjør dere klare for en rullende duo! Pluss at jeg tror bunaden min må legges ut mamma (Gjertrud), hehe..

Ha en flotters nyttårsaften! (som vi gjør unna 8 timer før dere) ;D

Until next time..
xoxo Torunn & Kari

A Perthect Christmas

Vel, da er julen her! Og uansett hvor mye vi prøver å overbevise oss selv om det, så funker det dessverre ikke. For oss nordboere er ikke 35 grader, strand, kengeru stek og juleaftenfest ute på byen særlig til julestemning. For hvor er Tre Nøtter Til Askepott? Ribbe og pølse? Pynting av juletre? Familie og venner? Jo, hjemme i Norge, laaangt laaaaaangt borte.
Men vi fant julestemningen på en annen måte, nå vet vi hvor god jula hjemme er og hvor deilig den blir neste år!

Juleaften var likevel veldig hyggelig med middag med Steffen og Lee som bestod av fløtegratinerte poteter (sjokkert? nei.) kengerustek, gresskar og salat. Ikke den mest tradisjonelle middagen for noen av oss, men når man ikke får noe som engang ligner tenkte vi at vi kunne gå i helt motsatt retning. Godt var det! Etterpå tok vi turen til Leederville hotell, et utested i Leederville, en bydel av Perth, hvor det tok av! Her ble dessverre både mobilen og kameraet til Torunn stjelt og festen sluttet kl tolv, så veldig til stemning ble det kanskje ikke.. Torunn har fått litt feil forestilling av at engangskamraer som regel ikke er av merke Canon, men takket være forsikring blir det vel en ordning på det meste.

Første juledag pakket vi opp julegaver fra Norge, tusen takk!
Tror vi aldri har hatt så mye sjokolade som det vi har nå, gled dere til vi kommer trillende hjem!
Dagen tilbragte vi på stranda med EF School, noe som var veldig hyggelig!

For å understreke at det aldri er kjedelig her i Perth så kan jeg fortelle om en herlig liten hendelse som hendte for ca en uke siden. Vi skulle ned og sette på en klesvask, begge ikledt pysj , ingen sminke eller sko. Vi skulle jo bare tusle opp og ned og sette på vasken!
Da vi klikka igjen døra etter oss fant vi plutselig ut at ingen av oss hadde nøkkel. Vi var låst ute!
Heldigvis hadde Torunn med seg lommeboka si ettersom nøkkelen vanligvis pleier å henge på den. Ettersom vaktmesteren var bortreist så vi ingen andre løsninger enn å tusle gjennom byen, spise middag på en liten resturant hvor vi fikk mange stygge blikk ettersom det var søndag og vi så ut som vi akkurat hadde stått opp, noe som også stemte likevel om klokka var 5 om ettermiddagen. Videre gikk vi til et hostell, Swan Barracks hvor vi tilbragte natten. Neste morgen stod vi opp, tok toget til Leederville og hentet ekstranøkkelen på eiendomskontoret.
Vicki, som jobber der var heller lite imponert over antrekket og hva vi hadde greid å gjøre, men lo bare av hvor håpløse de små vikingene var.

Nå er skolen over, eksamen ferdig og koffertene snart klare til å sendes hjem til Norge.
Vi derimot har igjen noen steder å besøke. Den 10 januar tar vi nok turen over til østkysten, med Cairns som første stopp. Deretter jobber vi oss nedover til Melbourne, over til New Zealand. Så kanskje Malaysia og så hjem til Norge. Vi har ingen datoer for verken hjemreise eller mellomlandinger, men vi tar det som det kommer og hvor langt lommeboka rekker!
Snart kommer det et lite reisebrev til loalavisa også.
Savner dere alle sammen!

Until next time..
xoxo Torunn & Kari