
Traveller's Club, Hay Street
Etter to døgn på farten, bare avbrutt av noen timers søvn på sofaen til Ruth i London og en ekstasisk prisopplevelse i Dior-avdelingen på taxfree'n i Kuala Lumpur (under halv pris av norsk pris!), er vi endelig vel installert i Perth.
Førsteintrykket av byen kunne vel vært bedre - etter bli kjent-runden vår på torsdag kunne vi like godt ha hoppa rett i Swan River, vi kunne ikke blitt stort mer gjennomvåte. En perfekt velkomst for to sol-sultne jenter som hadde lagt igjen alt med et snev av fornuft over seg hjemme, inkludert regnjakker og sko det er mulig å gå med sokker i. Men vi fortvilte ikke av den grunn, og så bare på dette som en sjanse til å øyeblikkelig gå løs på jeans-, sko- og genseravdelingene i alle de fantastiske butikkene Perth har å by på. (Her skulle du ha vært, Liv!)
Men i går og i dag har været vært bedre, og i dag ble vi omtrent levende stekt da vi mistet 60-bussen og måtte gå fra Inglewood der vi bor, og inn mot byen. Heldigvis har de både airondition og litté attåt på City Beach Surfstore, og hetetoktene var glemt med en gang den perfekte stroppeløse silketoppen viste seg å passe.
Noen dollar og en hot chocolate med "søster" Noemi fra Sveits senere, er vi på plass i den deilige røde sofaen på Traveller's Club i Hay Street - så langt det eneste stedet i Perth vi har funnet med en internettoppkobling det er mulig å leve med.
Tregt internett er, med unntak av ett stk overvektig, bortskjemt vrak av en katt ved navn Marcella hjemme i Dundas Road, det eneste minuset med Perth så langt! Folk er hyggelige og imøtekommende, klesbutikkene mange og annerledes, og vårt første møte med Perth by night
i går kveld lover også bra. Men det er mye høyere - eller skal vi si kortere - kjole-faktor enn vi er vant til fra Kolo'n, så det ser ut til at det ikke er noen vei utenom et skikkelig kjoleshopping-raid med det første. Desverre...
Nå skal vi hjem til vertsmamma Maries søndagsmiddag, og ser fram til en slapp ettermiddag på sofaen!
You know you love us,
Kari og Torunn
2 kommentarer:
Hei hermelinsjentene*) mine!
Her sitter jeg langt inne i villeste fjellheimen og lurer på hvordan jeg skal komme meg gjennom vinteren, mens dere stør rundt dere med ord som "the Great Barriere Reef" og andre umuligheter! En dy-våt pels og tre gamle wienerpølser som vennen min etterlot seg sist helg; hva er vel det å møte framtida med?
Skulle gjerne ha hilst på dere før dere dro, så kunne jeg også ha sagt at jeg savnet dere slik som vennen min sier han gjør. Familen hans har det visst på samme måten!
Skal skrive mer senere, men her dukket det opp en brunpelset "lady" så da må jeg børste pelsen og diske opp med wiener! Skal vel gå denne vinteren også!
PS
Ikke gjør noe som jeg ikke ville ha gjort!(Hva det er, skal jeg fortelle dere senere!)
Med vinterlig hilsen Lars Reidar.
Godt å høre dere har det bra! Blogg ga liksom et litt klarere bilde av tilstanden en en skurrete kort telefonsamtale.
Jeg savner dere veldig.
Sover med armbåndene jeg fikk rundt hånda, og med drømmefangeren pent sprikra inn i veggen, men det blir ikke det samme.
Blir nesten litt trist å ta klær også, når det ikke er noen til å kjefte der etterpå. Nesten.
btw, kan dere sende meg adressa deres? Kjekt å ha. ^^ Dere må også snart skaffe dere skype, uansett hvor dårlig nett det er der. Jeg har så mye å snakke om!
Take Care.
Ragnhild. <3
Legg inn en kommentar